1.9.14

Lest og ulest i 2014: Sommermånedene

Fort og gæli-varianten av månedsoppsummeringen, noe som er en ren og skjær skam siden jeg attpåtil har samlet tre måneder igjen. Feigt. Usselt. Teit.

Mye negativt kan sies om min mangel på evne til å lese bøker denne sommeren. Det har vært jobb, spilling og intensive ferieturer. Det har rett og slett ikke vært særlig tid til annet enn å lese åtte bøker på tre måneder.

Vel, hadde jeg tatt med meg en ekstra bok til Italia, ville jeg pyntet noe på antallet. – Men ungdomsboken Battle var såpass medrivende at hele boken ble slukt i løpet av en flytur og påfølgende togreise.

Never the less, åtte bøker er hvordan man enn vrir og vender på det åtte bøker. Ikke sju, ikke seks, ikke fem, slettes ikke fire, i hvert fall ikke tre…. Og så videre. Fornøyelige lesestunder har det også vært, attpåtil spennende. Til og med grått har jeg gjort, og da er alt i skjønneste orden. Ja, også har jeg skrevet om samtlige!

Når man attpåtil kan krysse av på listen over klassikere, er mye gjort. Og ikke for å glemme: Tre bøker som absolutt kan være aktuelle til neste års Bokbloggerpris. Spesielt begeistret ble jeg for oppvekstromanen fra Groruddalen, Lyden av asfalt.

To klassikere, to ungdomsromaner, en oppvekstroman, to kriminalromaner og en deilig sommerlektyre. Jeg likte, av og til elsket, hver eneste bok. Det blir ikke stort bedre enn det!

Men nå bare babler jeg. Babler for å overdøve de urytmiske hjertedunkene som fremkalles av bevisstheten rundt at Bokbloggertreffet nærmer seg med stormskritt. Orkanskritt. 
Ultimatetorpedoskritt. Jeg gruer meg og jeg gleder meg. Vekselsvis og samtidig. Bokbloggere er generelt særdeles lite skumle, jeg vet jo det, men likevel. Nye folk. Kjempeskummelt. Mingling. Ustyrtelig skummelt. Trøsten er at man har en cava-date i forkant. Målet er at vi sammen skaper så masse skandaler at fremtidig utgave av Vagant blir som Se og Hør å regne.

Men nå bare babler jeg.

Akkurat som boka jeg holder på med for tiden. Den type bok du forsøker å komme deg igjennom, fordi den fortjener det, tross alt, men som likevel går det fullstendig på nervene. Dårlig språk. Katastrofal mangel på struktur. Utropstegn. La meg slippe å fortsette. Det er trist, fordi ideen er så god. Med en lydhør forfatter og en streng redaktør kunne resultatet blitt bra.


Og foran meg står en hel stabel med romaner som skriker etter meg. Romaner jeg tror er av en helt annen kvalitet. – Men jeg må forsøke. Litt til. Bare litt til. Herfra kan det bare gå en vei.

6 kommentarer:

Anita Ness sa...

Ja, men--- kunsten å vøre fornøyd med det man har lest. Og man lever jo også, utenom- det har du jo gjort, masse..
Bra bøker- det er det som teller, ikke antallet. Ha en fin uke.:)

astridterese sa...

Det er ikke alltid tid til et aktivt liv og masse bøker samtidig. Sånn er det bare :-) Vær fornøyd med det du har lest.
Jeg gleder meg til å se deg på bokbloggertreffet.Jeg har også en innebygget skrekk for store grupper, mingling og småprat. Men etter å ha erfart hvor lett det gikk i fjor satser jeg på at alle er like snille dette året også :-D

Ellikken sa...

Ja, nei, men altså... Jeg lå så lidderlig godt an til ny leserekord i år ;-)

Lover å ikke dra opp slemhetssnittet på årets treff, Astrid Terese!

annkolaas sa...

Cava-dater ruler! Jeg er superdårlig på mingling, enda verre på small talk. Nå ble jeg nysgjerrig på hvilken bok du snakker om altså!

Ingalill. sa...

Jeg får vel lese denne Grorudboka da, etter godord fra både deg og Marianne, har man ikke noe valg.

Som blogger, er det viktigst, pr.def, at man skriver om det man leser. Der har du full suksess.

Hilsen Ingebert
, blogger turned leser.

Synne sa...

Åh, det er så fint når man ser tilbake på en leseperiode og har likt alt man har lest! Dette ble en god lesesommer for min del også, og det føles bra.
Jeg ser frem til å lese novellene til Arvola når anledningen byr seg. Synes omtalen din var veldig fin; den ga meg enda mer lyst til å lese Det går ikke over!
Ha en fin dag!