11.6.14

De som ikke finnes, av Simon Stranger

- Har du lyst til å lese litt, spurte jeg min sønn på tretten år, en dag vi var ute. - Jeg tok med boka jeg holder på med, men er snart ferdig, så du kan lese i den litt nå, hvis du vil. Bare husk å ha to bokmerker!

Han begynte å lese. Da jeg var ferdig med mitt var han allerede kommet til side 120. Mens vi trasket hjemover var det jeg som måtte bære bag og sparke fotballen foran meg. Sønnen min gikk med nesa i boka. Vel hjemme la han seg rett ned i sofaen og leste videre. 

- Nå er jeg ferdig, sa han. - Allerede! utbrøt jeg før jeg spurte alle mulige spørsmål om hva han syns om boka. - Den var veldig bra, sa han. - Men veldig trist. 

- Hvordan trist da? Og hva er det som gjør den så bra? Hva med språket? Vinklinger? Hva syns du om at forfatteren veksler mellom nåtid og fortid på den måten han gjør? Hva syns du om tema? maste jeg videre.

- Jeg kan ikke si noe! Den er veldig bra! Og trist! Det er vanskelig å si noe mer. Han har vært flyktning mange ganger, men det er helt umulig for ham. Han blir sendt tilbake hver gang. Tenk, han er skadet, men kan ikke en gang dra til legen, utbrøt han og nektet å si mer.



De som ikke finnes, av Simon Stranger
Ungdomsroman. 2014.

En time senere lå mora hans på andre siden av sofaen og gråt. Gråt og gråt og gråt.

Tema er en ting. Forfatteren skildrer en virkelighet som man helst ikke orker tenke på. Vi passerer dem kanskje daglig, disse papirløse som i teorien ikke finnes. De som ikke kan tillate seg å knytte vennskapsbånd, de som er i evig kriseberedskap, alltid på flukt, alltid mistenksomme. De som flykter, rømmer, stikker fra sitt eget land for å søke lykken, overleve, skape seg en fremtid, i et annet land. Langt, langt hjemmefra. Noen ender opp i asylmottak, får avslag, og venter. Eller rømmer. Andre holder seg i skjul, livnærer seg med tilfeldige jobber ingen andre vil ha. Luselønn og usikkerhet. Fysisk belastende. Psykisk utmattende. Noen bor hos venner. Andre under en busk. I Norge lever nesten 20 000 mennesker som ikke finnes. 

I boken De som ikke finnes er Samuel en av disse. Samuel, som hoppet på en båt fra Ghana for å finne lykken i Europa. Ferden endte opp på en turistøy, bak gittergjerder. Emilie reddet ham opp fra strandkanten. men sendte ham i samme øyeblikk rett i myndighetenes hender. Noen år senere lykkes han på nytt å komme seg bort fra hjemlandet, skjult i et hemmelig avlukke i en container. Så en natt, står han utenfor Emilies hus. Banker på, vil inn, vil få seg noe å spise. Kanskje noen rene klær. Litt omsorg. Nærhet. Vennskap. Kanskje kjærlighet. Leve.
På stedet man kommer fra, er hver gate fylt med minner. I hjembyen til et menneske er ikke det store treet som vokser i parken bare et tre; det er et sted der man har klatret, kysset og ligget på bakken i skyggen fra grenene. En husvegg er ikke bare en falmet murvegg med synlige jernstenger der murpussen har falt av i store biter; det er huset til en god venn, eller til en jente som man en gang har vært forelsket i, og som man kanskje har kikket etter på vei hjem fra skolen, eller fra plantasjen.
Fortellingen hans er en annen ting. Som siste bok i en trilogi i en serie om vestkantjenta Emilie, løser han dette med et raskt referat allerede i andre kapittel. Dette må en måte som glir naturlig inn i historien. I denne boken er Emilie stort sett i bakgrunnen, men likevel et viktig symbol på det gode. Hun er en idealistisk 18-åring, dypt engasjert i verdens urettferdighet, men selv den mest brennende engasjement kan ikke hjelpe hennes venn fra fortiden. Emilie er rådvill, føler seg unyttig og håpløs. Det er ingenting hun kan gjøre for å redde Samuel, som sitter ved kjøkkenbordet hennes, i skitne klær og med et vilt blikk i øynene.
Det er et lys i alt som lever. En flamme som brenner i hver og en av oss, fra før vi blir født, og som holdes i live av menneskene rundt oss. Brenselet, det er troen på fremtiden og følelsen av å være ønsket, følelsen av tilhørighet. For hvert nederlag og hver avvisning så flakker flammen, blir svakere og svakere helt til det bare så vidt er en glød igjen.
Simon Stranger skildrer tidvis det hele så vakkert, så vakkert. Selv det mest håpløse, det som gjør vondest av alt å lese. Den lille gnisten av håp som henger fast, tross alle tragedier og nedturer, helt til den en dag faller ned til bakken og går i tusen knas. Han holder ingenting tilbake. Han skildrer en virkelighet så vond og desperat at de fleste av oss ikke orker annet enn å lukke øynene. Vi orker ikke ta det innover oss. Vi kan ikke hindre det, kan ikke hjelpe, kan ikke. Det er prostitusjon, voldtekt, dop og brutalitet. Det er vondt. Smertelig vondt. Og mest vondt av alt gjør det å lese om den lille rest av håp i en desperat situasjon. Selvoppholdelsesdriften som fremdeles er der, kanskje bare en liten rest, men likevel. Dette noe, eller noen, som man drømmer om å komme tilbake til. Om så bare i en drøm.

Mest av alt skildrer han så vakkert, så vakkert, nesten umerkelig, livets tilfeldigheter. Hvordan tilfeldige møter og familiebånd, kan føre til lykke for en, og den dypeste ulykke for en annen. Hvordan disse ved en tilfeldighet kan møtes. Hvordan utgangspunktet var så likt, så likt. At det like gjerne kunne vært meg.

Eller deg.

Takk til forfatteren for at han orker der andre snur seg bort. En forfatter som makter å sette ord på det som ikke snakkes om, gir navn til de som ikke finnes. En forfatter som maner til engasjement, som aldri slutter håpe eller tro. En forfatter som smitter sine lesere med et inderlig ønske om rettferdighet og likhet.

- Et inderlig trass om at flammen aldri må dø.



Kilde: Forhåndseksemplar sendt av forlaget. Boken utgis i august. De som ikke finnes er tredje bok i en serie politiske ungdomsromaner. Barsakh ble utgitt i 2009, mens Verdensredderne kom ut to år senere.

Les også: Jeg har tidligere lest Simon Strangers roman Mnem, en bok som bergtok meg nærmest fra sans og samling. Min omtale kan leses (i dette innlegget)

11 kommentarer:

Beathe sa...

Så kjekt at sønnen din likte boken så godt også.Jeg klarte ikke dy meg lenger og MÅTTE bare bestille min første Stranger bok(mnem) for nå har jeg hørt så mye bra om den boken. Denne virker å være en sterk bok, og jeg må notere meg den og de andre i serien. Kanskje dette er en forfatter som vi bør se opp for og som vi kommer til å høre enda mer av i fremtiden. Høres ut som han har en helt spesiell måte å formidle på.

Tine sa...

Så spennende at han kommer med ny bok nå, etter mnem må jeg bare lese denne også :) Stakkars sønn som måtte lese en bok som du gråt så masse av, ikke rart han ikke klarte å ordlegge seg etterpå :)

Marianne sa...

*rørt* - må leses, for en fantastisk omtale!

aariho sa...

Dette var en utrolig bra bokomtale, så fengende og grundig! Ikke tvil om at denne boka skal noteres. Så bra at de unge leser slike bøker også. Må prøve den på barnebarnet på 12, kanskje. Men han er så følsom, at jeg bør vel vente litt.

Solgunn sa...

Enig med alle som har vært og kommentert før, og selv om man kanskje ikke skal kommentere når man er enig, så fortjener denne omtalen mange kommentarer.....fin start med sønnen din og nesa i boka - frister.

Anita Ness sa...

*signerer*

Barsakh har jeg forresten, på vent i hylla mi.:)

Birthe sa...

Som de andre allerede har sagt, dette var en aldeles oppslukende anmeldelse! Denne serien ser jeg meg nødt til å skaffe meg, kommer til å tenke på det du skrev om "Takk til forfatteren for at han orker der andre snur seg bort." Takker så mye for godt lesetips!

Ingalill. sa...

Eloquence, my darling, is your middlename.
Lidenskap er det første.

astridterese sa...

Denne venter jeg på! Jeg har akkurat lest Barakeh, så jeg vil gjerne vite hvordan det går. Jeg forstår at det ikke går slik man håper på men innser at det er realiteten.
Jeg har lest 2 barnebøker og en ungdomsbok av Stranger nå og han er mye mer politisk i bøkene sine enn det som er vanlig for barnebokforfattere. Meget bra :-)

Ellikken sa...

Jeg må bare presisere at det faktum at jeg gråter når boken er ferdiglest, ikke nødvendigvis er synonymt med en tragisk avslutning. Ellers veldig, veldig spent på andres formening om boken. - Jeg ble så begeistret at jeg kommer til å bli personlig fornærmet over enhver antydning til misnøye ;-)

Ble litt feil rekkefølge for min del, men jammen min hatt skal jeg lese de to foregående også. For en forfatter!

*duskedame* *fanfare og konfetti*

Siri sa...

Ahh, for en herlig start på en omtale. Likte historien med sønnen din så godt, og det vekket virkelig engasjementet mitt til å lese romanen!

Veldig god og detaljrik omtale, og jeg tror nok jeg kommer til å plukke opp denne. I alle fall noe fra samme forfatter, for jeg likte virkelig sluttkommentaren din ;)

- Siri