13.2.14

Odinsbarn, av Siri Pettersen

Hun er Hirka. Hirka Halelaus. Ikke folk, men meneskr. Råta. Hun som ikke hører til. Hun som fortjener å lide i Slokna. Eller enda verre: forsvinne ut av denne verden.



Odinsbarn, av Siri Pettersen

Hirka ble funnet på en steinrøys en iskald vinternatt. Et lite barn, en baby, ofret til de blinde. Hirka ble reddet, merket som av ulvetenner, av han som skulle bli som en far for henne. Ulven tok halen, sa folk.

- Helt til verdens undergang nærmet seg. Resten av historien bør du lese selv.
Gutten lekte med en steinfigur. Ei sittende jente. Den hadde flotte detaljer, men halen hadde brukket av. Rime kom til å tenke på Hirka og smilte. Hirka halelaus, som Kolgrim pleide å kalle henne. Hirka halelaus, som ikke kunne favne. Rime kjente hårene reise seg på armene.
I begynnelsen er ordene. De man ikke forstår. Disse nye, de man aldri tidligere har hørt eller kjenner betydningen av. I begynnelsen er det tungt. Tungt nok til å streve, strevsomt nok til å få belønning. 

Hirka, Urd, Ramoja og Rime. Ritet, Kolkagga og Evna. Eidsvaldr, Ravnhov, Blindbol og Manfalla.

621 sider tettpakket med ukjente navn, begreper og stedsnavn. Alt innhyllet i norrøn tid, en drivende spennende kamp mellom det gode og det onde, hele tiden med frykt for verdens undergang. Vennskap, kjærlighet og ensomhet. En fantastisk historie fortalt gjennom vekslende fortellerstemmer og forskjellige vinkler.
Han omfavnet henne. Hirka låste armene rundt nakken hans og tok imot Evna. Den var sterkere enn før. Den rant gjennom kroppen og gjorde alt større. Avstanden vokste mellom hjertet og lungene. Hun fikk plass til mer luft. Kunne nå lenger, se mer, høre alt. Detaljene kom fram fra mørket. Luften ble sprø som tørt løv. Som om den falt fra hverandre og prøve å sette seg sammen på nytt.
Det ukjente faller overraskende raskt på plass. Etter åtti sider var jeg aldeles fortryllet av språket, betatt av det kunstneriske over det hele, forbløffet over fantasiuniverset forfatteren har maktet å skape. Gjenkjennende, men samtidig nyskapende. Tidvise svakheter i språk blir å regne som reneste småpirk, og oppleves som fullstendig uvesentlig å påpeke. Noen forsvinnende få setninger som burde vært endret er ingenting i den store sammenheng. Da leter man intenst etter feil. Noe som egentlig ikke finnes, fordi alt annet er så fantastisk.
"Alle dør. Det spiller ingen rolle. Alt dør. Like sant som at det lever. Det er ikke viktig, Hirka. Vi plukkes fra hverandre og settes sammen på nytt, som nye ting. Du er himmel, du er jord, vann og ild. Levende og død. Vi er alle døde. Allerede døde."
For jeg prøvde virkelig. Jeg ville ikke like boken. Jeg skulle være den kritiske stemme i det store jubelbrøl.

I stedet for ble jeg slått i bakken. Det hele er så fullstendig gjennomført. Så fullstendig annerledes enn jeg trodde på forhånd. Jeg ble sugd inn i fortellingen, hele Hirkas univers, på en måte jeg ikke trodde var mulig.

Avlys hele avstemningen av Bokbloggerprisen, åpen klasse. Odinsbarn er allerede en soleklar vinner.

Og bare så du vet det: Odinsbarn er første bok i den planlagte triologien Ravneringene. Forfatteren er etter sigende godt i gang med bok nummer to. Odinsbarn kan gjerne leses enkeltstående, selv om det hele avsluttes med en formidabel cliffhanger. For egen del lar jeg det bli med dette. Jeg er ingen fantasyfantast, men takker ærbødigst og lykkelig for leseopplevelsen. Den unner jeg også dere, være seg unge eller voksne.
"Du er ikke råta, Hirka. Du har aldri vært det og kommer aldri til å bli det. Du er alt som er sant og godt i denne verden. Det er vi som er råta. Ikke du."
Fantastisk! - I ordets rette forstand.



Kilde: Anmeldereksemplar fra forlaget. Samlet støv en halv evighet i en stille protest, før jeg knakk sammen som et siv i orkan.

Andre bloggere: Bokblogglandia formelig elsker Siri Pettersens Odinsbarn og kan knapt nok vente på oppfølgerne. I juni arrangeres (samlesing av boken), dette i regi av Bokelskerinnen. Mange anmeldelser kan leses allerede nå, og spesielt ønsker jeg å fremheve (Melusine) sitt innlegg. Gå heller ikke glipp av ordene til (Elin) (Elisabeth) (Gro) (ibokhylla) (Karin) (Lattermild) (Makrelljinta) (Silje) og (Solgunn).

17 kommentarer:

Elin fra Av en annen verden sa...

Vi er nok flere som vil si "hva var det vi sa?" ;-)

Visste du at selveste Cecilie Enger (ja, HUN Cecilie Enger, forfatteren) også digger denne boka?

Gleder meg til toeren!

Haruhi sa...

Du også?!

Nå vakler jeg. Jeg skulle verken like eller lese, men... Jeg er jo fantasyfan og all ting.

Ellikken sa...

Elin: Jeg kjenner jeg gleder meg til toeren selv, til tross for at jeg hevder jeg ikke skal lese den. Det er dette med siv i orkan og så videre... 8)

Haruhi: Mhm. Hovmod står for fall! Det er bare å begynne å lese først som sist. Ingenting å lure på!

Anita Ness sa...

Jeg vet at denne vinner ! Jeg visste det før avstemningene , pga av all begeistringen rundt forbi. Jeg gleder meg til p lese den . Enda mer nå etter ditt begeistrede innlegg :)

Ingalill. sa...

Et tu? Et tu? Et tu?

Etter å ha latt meg overbevise både av egen fornåndsmagefølelse og siste innspill fra kultursnobb var jeg overbevist om at dette kom til å bli nedtur. Til tross for at flere (et tu?) av mine guruer lovpriser. Jeg vet liksom inni meg at den ikke er for meg. Den ligger ved senga, fersk fra bib, og kjemper om oppmerksomhet. Det smerter meg litt at jeg må begynne å belage meg på jubel og lovord.

(forøvrig har jeg som Anita alltid hevdet at den vinner åpen klasse, Ravatn vinner romanene, 'tis true!)

Ellikken sa...

Inge: Mais oui, bien sur! Jeg lar meg sjokkeres over meg selv jeg også. Og nå er jeg oppe i all time high: Jeg har ikke grått av en bok siden bittelillejulaften da jeg leste andre bok i Gardell-triologien. Guschelåv har jeg tredje og siste bok i serien klar til lesings. Den tar nok knekken på ikkegråtebarometeret, tenker jeg.

Ravatn? Selv om hun skriver om sex? Hun går jo glipp av en potensiell tåredryppende, hjerteskjærende, superfascinert, helt-over-styr omtale fra meg? - Jeg tør da ikke lese om denslags.

Og og og, var Vigdis bra?

Groskro sa...

Jeg leser lite fantasy og det er ikke det jeg prioriterer å lese, men denne boken likte jeg VELDIG godt. Og boken er tjukk, men det gjorde ingenting - kunne nesten ha vært tjukkere, men det er like greit å vente til bok 2 :)

Takk for link :)

Groskro sa...

Jeg leser lite fantasy og det er ikke det jeg prioriterer å lese, men denne boken likte jeg VELDIG godt. Og boken er tjukk, men det gjorde ingenting - kunne nesten ha vært tjukkere, men det er like greit å vente til bok 2 :)

Takk for link :)

Tine sa...

Jeg sa som deg, bare motsatt: Jeg ville like den veldig mye, men det gikk ikke. Veldig rart å måtte gi opp en bok, som "alle" forguder. Jeg synes den var kjedelig,det skjedde jo ikke noe spesielt. Jeg følte jeg hadde lest den før, og etter å ha lest halvveis var det andre ting som fristet mer.
Leser ikke fantasy så kanskje det var det, eller nynorsken - jeg vet ikke:)

ellikken sa...

Gro: Hoi, nei ikke tjukkere... Jeg er avhengig av bøker jeg kan putte ned i veska. Denne knakk nesten ryggen min ;-)

Tine: Jeg velger å tro at du har lest en helt annen bok siden det ikke er noe nynorsk i Odinsbarn... Hehe :-)

ellikken sa...

Gro: Hoi, nei ikke tjukkere... Jeg er avhengig av bøker jeg kan putte ned i veska. Denne knakk nesten ryggen min ;-)

Tine: Jeg velger å tro at du har lest en helt annen bok siden det ikke er noe nynorsk i Odinsbarn... Hehe :-)

ellikken sa...
Denne kommentaren har blitt fjernet av forfatteren.
Ingalill. sa...

Ella, ella.
Denne mangelen på gråting må jo slå ut på huden, supple silke ferskenhud. Trenger ikke fuktigheteskrem når man skrur igjen kranene.

Sex på litteraturhuset?
, var lagom.
Agnes var syk og hun som steppet inn (Liv Gulbrandsen) tok all plassen og til tross for at hun tidvis var ustyrtelig morsom ville jeg heller høre fra Selma/Vigdis, eller bare Vigdis, som stjal hele showet ved å falle av en stol - under en historie om blod og overgangsalder. Hun var selvfølgelig best.

Lena sa...

Ja vel, så får en vel lese denne da. Og hva mener du med at du har siste bok i Gardell-trilogien? Har den kommet???

Ellikken sa...

Lena: Nettopp! Den ligger klar i bokhylla mi, next one out :) Kjøpte inn en ny sekk med dopapir rett før helgen, så tenker den får kjørt seg som Kleenex-substitutt.

Lena sa...

Jeg har et gavekort på Bokkilden som skulle brukes til tredje boka, men nå finner jeg det søren meg ikke igjen. Ææ! Spørs om jeg bare må kjøpe boka, men jeg skal forsøke å holde ut litt til.

Anonym sa...

Jeg er ei jente på 13. Første gang jeg leste Odins barn var jeg 11-12 år ;) Slukte boka etter 10-14 sider. Venter på bok 2 som jeg fikk mamma til å bestille (den kommer september den 9 :D). Selv om det er fantasy forstår du alt lett. Alle detaljer man treng (alt) har forfatteren fått med. Anbefaler boka for fullt og håper neste bok er like bra.
Hilsen Den unge Bokelskeren <3