15.1.14

The Sky is Everywhere, av Jandy Nelson

Lennie er 17 år og sørger dypt over sin søster Bailey. Den to år eldre søsteren falt for få uker siden brått om av hjertestans.  De to har vært uadskillelige hele livet, og nå må Lennie lære seg å gå videre. - Alene.


The Sky is Everywhere, av Jandy Nelson
Ungdomsroman. Norsk tittel: Himmelen begynner her

På bilder titter Lennie bestandig opp til Bailey. Midtpunktet. Litt vilter, utadvent og med uimotståelig sjarme. Hun selv nesegrus beundrende, korpsnerd og bokorm. Praktisk talt ukysset, i motsetning til storesøsteren som i flere år har holdt sammen med Toby.
If only I yelled back at him: I do get it! I get that as long as you live no one will ever love you as much as I do – I have a heart so I can give it to you alone! That’s exactly the way I feel – but unfortunately, people don’t talk like that outside of Victorian novels.
Kun Toby kan forstå Lennies sorg og det enorme tomrommet hun befinner seg i. Lammet av desperat savn søker de sammen. Toby får henne til å huske. Samtidig kommer Joe som fra intet og tar henne med storm. Joe får henne til å glemme.
- Men hvor galt er det ikke å forelske seg midt i en sorgprosess? Og hvem er hun egentlig, nå som hun har mistet sin ledestjerne, bestevenn og ideal?

Lennies reise
Denne altomslukende samhørigheten mellom de to søstrene forstås ut i fra at moren forlot barna mens de var små. Oppvokst hos deres bestemor og delvis også onkel, har søstrene vært sine nærmeste. Morens svik har gjennom hele oppveksten blitt kamuflert med eventyrlyst, rastløshet, en evig oppdagelsesreisende. Uten noen egentlig kjennskap til moren har hun blitt distansert i en uoppnåelig rolle, aldri som mamma.

Etter Baileys død oppdager Lennie stadig mer om deres mor. En følelse av forlatthet og svik gjør sorgen etter søsteren enda vondere å håndtere.

Denne ungdomsromanen er en reise på flere plan. Sorg skal bearbeides, ensomhet skal godtas, hun skal lære seg selv å kjenne og stå på egne bein. – Og attpåtil oppleve tenårene, med følelser og begjær hun ikke tidligere har kjent.

Praktisk talt ukysset, og nå – midt i all fortvilelsen – finner hun seg selv sjonglerende mellom to gutter. Toby, som er utrøstelig etter sitt tap av Bailey. Joe, som aldri har kjent henne med Bailey. To gutter som får blodet hennes til å bruse, men som samtidig gjør at hun svikter søsteren.
I twist around in his arms so that we are facing each other then throw my arms around his neck while his find the small of my back, and sweep me into him. Oh God, I don’t care if this is wrong of me, if I’m breaking every rule in the Western World, I don’t care about freaking anything, because our mouths, which momentarily separated, have met again and anything but that ecstatic fact ceases to matter. How do people function when they’re feeling like this? How to they tie their shoes? Or drive cars? Or operate heavy machinery? How does civilization continue when this is going on?
Hvordan kan noe så godt være så vondt samtidig? Hvordan kan noe så galt, samtidig føles så riktig?

Vellykket balansering
Den 300 sider lange ungdomsromanen ble første gang utgitt i forfatterens hjemland USA i 2010. The Sky is Everywhere ble av Gyldendal oversatt til norsk i 2012 med tittelen Himmelen begynner her. Min utgave er på originalspråket, og jeg har ikke tilstrekkelige forutsetninger for å kommentere svakheter og styrker i språket utenom det helt generelle:

Historien fortelles utelukkende fra Lennies ståsted, med de emosjonelle fallgruver det medfører. I dette tilfellet lykkes forfatteren likevel godt å balansere Lennies friske, humoristiske og fargerike beretninger med utdrag fra hennes dypt personlige og rørende dikt. Dikt og små anekdoter skrevet på lapper, på benker, alt godt gjemt og kamuflert. Disse innslagene er overraskende sterk lesing i all sin åpne, desperate sorg og fortvilelse. - Og når du er i ferd med å hulke, blar du om til neste side, leser noen linjer og begynner å le. Kombinasjonen er forfriskende, nødvendig og spennende.
Gram shakes her head. “Who would have thought Lennie was such a romantic?” “Are you kidding? Joe exclaims. “Her reading Wuthering Heights twenty-three times didn’t give it away?” I look down. I’m embarrassed at how moved I am by this. He knows me. Somehow better than they do.
For en lidenskapelig bokelsker er en annen styrke ved boken de utallige referansene til klassikere innenfor litteraturen. Få nok til å vekke nysgjerrigheten blant målgruppen, mange nok til at det ikke faller mellom to stoler. Jane Eyre blir nevnt, Stolthet og fordom, attpåtil Kjærlighet i koleraens tid får oppmerksomhet. Men først og fremst Stormfulle høyder. Stormfulle høyder, den vidunderlige, dypt tragiske kjærlighetshistorien om Cathy og Heathcliff, som får hverandre først i døden. Stormfulle høyder, boken som Lennie har lest tjuetre ganger. Du kan bare ikke unngå å bli sjarmert.

Sjarmerende persongalleri
Det kan du heller ikke av persongalleriet som er noe av det varmeste jeg har opplevd i denne type litteratur. Meget sjarmerende, meget sympatisk, meget fargerikt. Skal noe trekkes ned må det være at de eksentriske familiemedlemmene, Gram (bestemor) og onkel Big, med fordel kunne fått enda mer oppmerksomhet. Jeg ble genuint nysgjerrig på blomsterfanatikeren Gram og giftesyke Big.
I told him:  I belong to him. I told him: My heart is his. I told him: I hear his soul in his music. I’m going to jump off of a building. Who says things like this in the twenty-first century? No one! How is it possible that something can seem like such a brilliant idea one day and such a bonehead one the next?
Aller mest begeistret ble jeg for Joe Fontaine, Lennies etter-Bailey-forelskelse. Et raskt google-søk forteller meg at denne lidelsen er delt av flere. Hadde det ikke vært for det faktum at jeg er 35 år gammel mor i fast forhold på fjortende året, og slettes ingen boknerdete trettenåring, ville jeg trolig lest boken like mange ganger som Lennie har lest Stormfulle høyder. Den gutten...! Til alle som skjønner hva jeg mener har jeg bare tre ting å si: Bat! Bat! Bat!

- Til dere som derimot ikke skjønner hva jeg mener har jeg langt mer å si: Strålende smil. Høy moral. Entusiastisk. Kjærlig. Forståelsesfull. Utseende som en gud. Milevis lange øyevipper. De øyevippene...!

En gang av millioner klarer en forfatter å mane frem en karakter som virkelig setter seg hos leseren. Det er like vidunderlig hver gang det skjer.

Perfekt for målgruppen
The Sky is Everywhere / Himmelen faller ned ER vidunderlig. En eldre, erfaren leser vil påpeke  langtekkelige sekvenser, mye overdrevent veksling mellom Lennies hjertes utkårede, litt vel mye sverting og attpåtil noe lettvindte løsninger. En eldre, erfaren leser innser samtidig at plussiden er langt lenger, langt sterkere.
Years ago, I was crashed in Gram’s garden and Big asked me what I was doing. I told him I was looking up at the sky. He said, “That’s a misconception, Lennie, the sky is everywhere, it begins at your feet.”

- Perfekt for tenåringsjenter og aldeles nydelig lesestoff for altfor gamle damer.



Kilde: Julegave fra Silje/Så rart
Andre bokbloggere: (Silje) (Ungdomsboka) (Mai Lene)

4 kommentarer:

Elin sa...

Denne leste jeg for lenge siden. En av mine favoritt bøker, jeg likte den kjempe godt. Fin anmeldelse av boka :)

annkolaas sa...

Hihi. Jeg liker avslutningen din. Du skriver som vanlig aldeles nydelig, hvordan kan jeg unngå å få lyst til å lese den? Men psst, du veksler mellom tittelen, Everything/Everywhere :).

Silje sa...

Å, nå ble jeg glad for at du likte denne! Jeg er enig i at den nok har sine svakheter, men jeg ble bare fullstendig bergtatt og revet med av karakterer og de boblende følelsene. Er helt enig i det du sier om Joe Fontaine og har litt samme forhold til Augustus Waters fra TFIOS. Jeg ble glad for at ikke kjærlighetsobjektene i YA skal være farlige og mystiske. Jeg har sett flere voksne lesere som setter spørsmålstegn ved om denne boken heller er en voksenbok, men er selv enig med deg i at den passer veldig godt for spesielt litt eldre tenåringsjenter. Alle ungdomsbøker bør vel ikke passe like godt for 12-13-åringer.

ellikken sa...

Elin: Tusen takk!

Lena: Å hildrande du, så utrolig pinlig :-S Snakk om å være blind for egne feil - TUSEN TAKK for å øyne som ser og vett til å si i fra :-) Har rettet opp nå! *grøss*

Silje: My thought exactly! Tenkte mye på Augustus selv underveis. Han, Joe Fontaine og Skyskraper-Goggen er mine tenåringscrush i bøkenes verden :-)