31.10.13

Lest og ulest 2013: September/Oktober


Lite har blitt lest og mye har blitt ulest disse to høstmånedene. Tid har gått med til petanque, både som spiller, turist og skribent. En uke i Frankrike som spiller under VM for kvinner og en uke i Italia som delegat under EM for herrer. Veeeeeeeeeeeeent her nå. La oss spole tilbake: En uke i Frankrike som spiller under VM for kvinner. Punktum, utropstegn og store bokstaver. (Ellikken har nå tre kamper under et verdensmesterskap) på samvittigheten. Ganske så kult!

Faktisk lest

September:
  • Jeg nekter, av Per Petterson (les min omtale)
  • Det blir pinlig uansett, av Bjørn Sortland og Tyra Tronstad (omtale kommer)

Oktober:

Faktisk ulest

Status quo er 41 leste bøker så langt i 2013. Dette er synonymt med full krise. Jeg må lese umenneskelig store mengder for å komme opp i et imponerende beløp før vi sier godt nytt år. Ikke nubbsjanse, selvsagt, men å runde 50 bøker hadde vært hyggelig.

Det er for øvrig ikke snodig at det går litt tregt. Absolutt Presens var en prestasjon å ta med seg på tur. Jeg hadde – i frustrasjon og desperasjon – høytlesning fra boken for mine reisekompanjonger. Vår utenlandske trener skjønte ikke et ord, men var bekymret for at jeg ikke tok meg tid til å trekke pusten. Denne boken inneholder nemlig setninger som varer gjennom over en side. Til og med flyselskapenes magasiner blir en fest å lese når man medbringer sådant reiselektyre. Ironien fullbyrdes da grunnen til at jeg tok med meg denne boken var at jeg ikke orket ta med meg Nesbøs Politi på turen. Den fenget meg overhodet ikke i de seks ukene jeg brukte på å lese den ut. Ikke til forkleinelse for Absolutt presens, sånn sett, den var bare veldig annerledes. Punktum, utropstegn og store bokstaver. Veldig annerledes.

Bok 42 er påbegynt, men det går sakte. Gunnar Tjomlid skriver lett og engasjert i sin sakprosa Placebodefekten, men det er såpass detaljert at å skumlese ikke er aktuelt. La oss heller spole litt tilbake og smake på bokens tittel. Jeg elsker den. Ferdig snakka!

Prosjekt Sigrid Undset

Ja da, ja da. Dere kan slutte å skoggerle av meg. Jeg innser at jeg har mislykkes totalt med mitt prosjekt. En novellesamling i løpet av – nesten - et helt år er slettes ikke innafor. Jeg påberoper meg likevel retten til å hevde at følgende to sannheter bedrer totaltinntrykket:

I oktober reiste jeg til Roma for å (forevige meg selv utenfor Sigrids bopel). Det var overraskende stas, selv om jeg i lykkerusen rent glemte å ta bilde av toppen av bygget hvor hun faktisk bodde.

I oktober kom jeg meg igjennom et bruktbokmarked helt uten å få ryggvondt. Jeg nøyde meg med kun fire bøker, hvorav kun en til meg selv. Sigrun Slapgaards biografi om selveste Sigrid. Jeg har tidligere lest Tordis Ørjaseters biografi, en murstein jeg kjempet meg gjennom mens jeg kjempet (gjentakelsen understreker min kamp) mot søvnen. Slapgaards versjon skal være langt mer lesbar.

Om ikke annet er min samvittighet langt bedre i oktober enn den var i september. Og lysten til å lese hennes romaner og noveller er stadig vekk like sterk. Faktisk! Da er det håp, tenker jeg. Da er det håp.

(Igjen, gjentakelse understreker mitt håp)

Et tappert kulturkjerringforsøk

Plusspoeng for kultur. Komme seg opp av sofaen og menge seg med bokfolk-poeng. Ikke at jeg menget meg, jeg kan ikke fordra å menge meg med ukjente. Jeg nistirrer på reklamemateriell, blir usedvanlig opptatt av mobilen, oppriktig opptatt av gulvbelegg og unngår blikkontakt som om jeg skulle få en trillion i bonus for det.  (CappelenDamms presentasjon av høstens nyheter for barn og ungdom) ble i begynnelsen en kamp om å overleve, sånn mentalt sett, før det hele braket løs. Kunsten er å finne gullet blant alle bøkene som selger seg selv. – Men igjen, barne- og ungdomsbøker får gjerne alt for lite oppmerksomhet, så det aller meste var mer enn spisbart. Spesielt nysgjerrig er jeg på ungdomsboken UFO! UFO! av Tore Aurstad . Den står definitivt på skal lese-listen min.

Forhåpentligvis innfrir den mine forventninger og kan nomineres til Bokbloggerprisen 2014 som jeg har skrevet om i (dette innlegget).

Verdt å lese i Bokblogglandia

Jeg har gullfiskhukommelse og teflonhjerne. Dette i kombinasjon med liten tid til å lese andres blogginnlegg gir et dårlig grunnlag for et sådant innlegg. Jeg forsøker likevel:
  • Bokelskerinnen har skrevet et (innlegg om forlagenes sterkefokus på bestselgere). Hun har satt ord på den menige bokbloggers ønske om fokus på debutanter og gjemte perler i den store bokverdenen. Disse bøkene som ikke selger seg selv, som trenger hver minste lille antydning av oppmerksomhet, fordi de er så gode, så veldig, veldig gode. Vi; bokbloggere, bokhandlere, lesere; trenger variasjon, kvalitet, informasjon og inspirasjon.
  • Labben fra den glimrende bokbloggen (Migrating Coconuts) er endelig tilbake. Anbefales varmt og helhjertet!
  • Silje fra Siljes skriblerier har vært forgapt i en (kunstferdig biografi om Marie Curie). Jeg er stadig forgapt i innlegget om boken.
  • Solgunn anmeldte tidligere i år Kim Leines (Profetene iEvighetsfjorden). For denne boken vant han nylig Nordisk Råds litteraturpris. Les boken eller les hennes innlegg dersom du vil imponere på helgens festligheter.
  • Clementine fra hardulest.com har vært i London sammen med Line fra Lines Bibliotek. Vel hjemme har hun skrevet (flere innlegg om Bookerprisen), deriblant inntrykkene hun satt igjen med etter at de to var til stede under de seks nominertes opplesning fra sine bøker.
Toodles!

12 kommentarer:

aariho sa...

En flott oppsummering, med både innrømmelser og forsetter. Har aldri tatt noen bestemmelse på antall bøker, verken per mnd eller per år. Det ville uansett gått heden. Ha en flott november, Ellikken!

Tine sa...

Kjempegøy å lese om din oktober. Du har det jo travelt med andre ting, så det er ikke rart at du ikke får lest massevis. Håper du går en fin november i møte :)

ellikken sa...

aariho: Ikke jeg heller. Sånn egentlig. - Men så er det dette konkurranseinstinktet mitt, da... :)

Tine: LeseLYSTen er det i alle fall ingenting i veien med. Sjeldent jeg har SÅ lyst til å lese som nå, og det er jammen meg en god følelse :)

Lena sa...

Hva? Har du lest såå lite! Makan! Jeg tuller selvsagt. Sånn som du flakser hit og dit er det jammen rart du rekker å lese noe i det hele tatt. Ferielektyre er i grunnen oppskrytt. Man har da annet å gjøre på ferie enn å lese, vel? Gratulerer med å ha deltatt i verdensmesterskap forresten, det tør jeg påstå at jeg aldri kommer til å kunne skryte av - og det gjelder all slags sport og alt mulig som kan tenkes å være med i et mesterskap. Sigrun Slapgards biografi har jeg lest, den er meget lesbar ja.

Ellers er jeg også livredd ukjente mennesker, og er dessverre ikke kapabel til å svare annet enn "Hehe" eller "ja" eller smile om noen forsøker seg på small talk. Hva om vi avtaler at vi begge møter på Bokbloggertreffet neste september?

Karen sa...

Fine verdensmesterinnen! ..om ikke helt til topps i petanque, så hvertfall i blogginnlegg.

Ha ei god helg!!

siljeblomst sa...

At du har deltatt i VM er kjempekult, og da har det ikke noe å si at du har fått lest litt mindre enn planlagt. Mitt tips er å lese noen grafiske romaner på tampen ;-). Det har jeg gjort, og vips så har jeg nådd lesemålet mitt.
Og takk for hyggelige ord og link. Jeg håper du får lest Radioactive en dag.
Ønsker deg en flott helg!

Ingalill. sa...

mhuahaha, og takk for at det finnes noen som er lenger bak sine mål enn jeg er. 41 bøker, mhaiuaha, det var så lystelig at jeg - nesten - tilgir at jeg ikke har sett deg på en eneste biografirunde. Hvordan kan du forvente å finne slike Siljeperler da, selfexplanatory.

(petanque-en er jeg så imponert over at jeg får sånn starstruck stargazer face når jeg tenker på det, på deg, der du representerer land og bokfolk i fremmede land, garantert i kledelig uniform. Dere har vel sexy landslagsdrakt?)

Bokelskerinnen sa...

Tusen takk for link. "The Returned" har jeg flyttet et stykke bak i lesekøen etter anmeldelsen din. Og skikkelig kult med VM!

Solgunn sa...

Så fint at du linket til meg, blir varm om hjertet av sånt. Ellers, så kan jeg ikke skjønne at du ikke liker fremmede. Vi var jo også fremmede engang og nå er vi bestiser, eller noe sånt - er mitt motto :-)

Fint blogginnlegg, fikk meg til å smile (som vanlig). 41 bøker er jo konge, skjønner ikke hva du klager over. Men legg bare all skyld på Nesbø, han har nok rygg til å bære det.

ellikken sa...

Lena: Let's make it a date! E gler me! Sunnmøring og Nordmøring i skjønn, taus forening :D Jeg ser allerede for meg vår samtale:

Du: Åh, har du lest xxxx, den er bare SÅ god!

Jeg: Ja, den er skikkelig god! Har du lest xxxx, da? Den er knall den også!

Du: Ja, den er helt suveren! Har du lest xxxxx, eller? Den likte jeg også godt.

Jeg: Åh! Den falt i smak hos meg også! Har du lest xxx....

Ja, du skjønner :D

Karen: Hallo, om ikke det er en favorittkommentar da vet ikke jeg *stjerner i øya og bredt glis*

Silje: Jeg har alle planer i hele verden om å lese meg opp på barnebildebøker, for å si det sånn! Det er ikke en eneste Tassen-klaffebok som slipper unna min lupe :D

Ingalill: Oh, biografigreia di ja. Nå ble jeg litt flau. Ugg. Gjør det godt igjen med å lokke deg til min Instagræm, hvor jeg har lagt ut bilde av selveste Kong Harald som spiller petanque i dress. DET vil du ikke gå glipp av!

Bokelskerinnen: Jamenn atte, jeg er da ikke noe fasit 8) Dessuten er jeg veldig nysgjerrig på hva andre vil mene om boken, så les! Les! LES!

Solgunn: Se, slike kommentarer er grunnen til at jeg forguder deg :D

Lena sa...

Hahaha. Du glemte at jeg antageligvis bare svarer "ja". Eller smiler.

ellikken sa...

Ok, jeg omformulerer meg:

Jeg: Hei!
Jeg: *rødmer dypt og inderlig*
Du: *smiler og nikker* Hei, ja!
Jeg: *smiler og rødmer*
Du: *smiler*
Jeg: *svelger*
Du: Jah...
Jeg: *dør på meg*
Du: *smiler*