27.11.12

Picassokvinnen, av Taran L. Bjørnstad

Picassos kunstverk viser forvridde kropper og deformerte ansikter. Like fullt er de fascinerende og vakre. Han malte sine bilder og formet sine skulpturer for å vise motivene fra forskjellige steder. Ståstedet vil alltid være forskjellig for vi er alle forskjellige. Vi defineres ut fra ståsted, holdninger, fordommer. Ingen ser likt på ting, ingenting er ensidig, helt nøytralt. Alt er i bevegelse. Vi er ikke ene og alene vårt utseende.


I Picassokvinnen møter vi en ung kvinne med et sjeldent syndrom. Angelika ønsker å bli sett, defineres ut fra hvordan hun er, og ikke hvordan hun ser ut. Angelika er ikke et syndrom.


Picassokvinnen, av Taran L. Bjørnstad

Angelika, 18 år, går aldri ut. Hun er ikke som alle andre. I gjemsel, i redsel for å vekke oppmerksomhet og avsky, lever hun et fiktivt liv på nett. Her får hun positiv oppmerksomhet, hun blir begjært og er populær. – Men det gir henne ingenting. Hun føler tomhet og hun føler seg skitten. Jo mer hun er på nett, jo mer avskyr hun seg selv.

Hennes eneste venn er den dypt narkomane Simen i kjelleretasjen. Moren og naboene mener han utnytter henne, men han er hennes eneste kontakt med omverdenen. Han trenger henne og hun trenger ham. Han godtar henne som hun er, ser hennes indre jeg. Ser mer enn det ytre. Simen oppfordrer henne til å leve før hun dør. Memento mori. Husk, du skal dø.

Selv har han levd for mye. Han har levd livet, levd for hardt. Simen er mett. Han ønsker å forlate verden, og hans valg innebærer at også Angelika blir forlatt.

- Hva nå, Angelika?

Taran L. Bjørnstad skriver sårt og godt om å godta seg selv. Gjennom Angelika leter leseren etter det indre, det som betyr noe. Det handler om å tro på seg selv og tørre å tro på de rundt seg. Kunsten er å våge å utfordre seg selv og søke nye veier. Vi faller, reiser oss opp igjen, og tørker bort grusen fra knærne. Vi lærer oss å gå videre. Vi må leve mens vi kan, vi må leve før det er for sent.

Anbefales for eldre tenåringsjenter.


Kilde: Romanen er mottatt fra forlaget via Cappelen Damms Bokbloggturne.

Andre bloggere: Trykk på (Bokbloggturneen) for å lese deltagernes syn på boken. Selv blogger jeg noen dager tidligere enn avtalt, siden jeg straks reiser bort på miniferie. Andre bloggere som har lest Picassokvinnen er (Lesehesten fra Sørlandet) og (Barnebibliotekarene).

Og jeg? Jeg er ikke picassokvinnen. Jeg er Ellikken og jeg er over gjennomsnittet interessert i Picasso.

Bonus: Gjett hvilken fot som er min.

10 kommentarer:

Solgunn sa...

Jeg fikk lyst til å lese boka!

Marianne sa...

Da er vi ihvertfall to, Solgunn :-)

Mai Lene sa...

Takk for eit flott bokstips, vil verkeleg lese denne boka!! Eg òg er over gjennomsnittet interessert i Picasso og elles kunst generelt :) Ha ei fin veke vidare :)

Haruhi sa...

Den med finest sandal på så klart ;)

Jeg skulle ønske jeg hadde lest denne boka når jeg selv var i tenårene, kjenner jeg. Kommer jeg over den på biblioteket tror jeg jøye meg at jeg skal lese den nå i stedet.

Birthe sa...

"Kunsten er å våge å utfordre seg selv og søke nye veier" - er det ikke akkurat det Picasso selv gjorde da han forlot farens strenge regime?
Interessant bok!

Ellen sa...

Fint å lese hva du tenker!

annkolaas sa...

Godt tips! Jeg tipper foten i midten. Jeg skal også på miniferie. London i morgen. Jehu! God tur:)

Amanda sa...

Tusen takk for boktips! Jeg har har hørt mye bra om denne boken i det siste. Den høres veldig interessant ut :)

Julie sa...

Høres interessant ut, jeg ble nysgjerrig på denne!

Anonym sa...

Boka er virkelig fin. Og anbefales varmt. Den er veldig reflekterende.