23.2.12

Ransom, av Lois Duncan

Under et bruktboksalg fikk guttungen på snart 11 et par femmere med beskjed om å kjøpe bøker han syns så spennende ut. Han kom tilbake med en faktabok om norske idrettsanlegg (!) og to ungdomsromaner. Mitt trenede øye oppdaget raskt at begge bøkene var fra TL-klubben, men holdt klokelig munn. Godt er det, for bøkene var langt ifra søte historier om kjæledyr og cheerleading. Tror jeg, da. Den ene boken hadde slikt et skremmende cover at verken kjøperen selv eller undertegnede har turt å lese i den. Faktisk ligger den med forsiden ned. Den andre, derimot, har vi begge lest.

- Denne måååå du bare lese, mamma, den er såååå spennende! sa han. Og så gjorde jeg det han sa jeg måtte gjøre.



Ransom (Løsepenger), av Lois Duncan
New Mexico, 1960-årene. Vi er på vei hjem fra skolen med buss. Sjåføren er vikar og virker bade usikker og brysk. En etter blir sluppet av på holdeplassene, helt til det er fem ungdommer igjen. Alle kommer fra et mer velstående boligområde, men bussen kjører rett forbi avkjøringen. Plutselig stopper sjåføren og inn i bussen kommer en fremmed mann med pistol.
Lois Duncan, forfatteren av blant annet I know what you did last summer (boken bak filmen), fører leseren rett inn i dramatikken. Ungdommene blir kidnappet, ført til en avsidesliggende hytte og foreldrene blir krevd for løsepenger.

Marianne, Glenn, Jesse, Bruce og Dexter er vidt forskjellige og har ulike forutsetninger for å komme levende ut av dramaet.

Glenn og Bruce er brødre, men Bruce er i alles øyne, også sine egne, underlegen sin storebror. Foreldrene ser bare Glenn. Han er populær, omgjengelig og mestrer hva det er. – Men er det ikke noe som skurrer, dypt der inne et sted?

Marianne, Glenns kjæreste, lider under savnet av hennes far. Mens hun forsøker å forsone seg med at faren forlot kone og barn uten å gi lyd fra seg, gjør hun sitt beste for å gjøre livet ubehagelig for hennes nye stefar. Hadde hun bare satt seg inn i bilen hans i stedet for å hoppe på skolebussen…

Dexter flyttet inn til sin onkel etter at foreldrene døde. Onkelen er stadig på farten, sjeldent riktig til stede, men Dexter liker det slik. Han er en ensom ulv, han slipper ingen inn til seg for å skåne seg selv. Hva er hans hemmelighet, hvorfor er han blitt slik?

Jesse er vokst opp i millitærsamfunn i Europa og rundt omkring i USA. I et forsøk på å gi datteren et slags følelse av hjemsted, leier familien et hus hvor de bosetter seg for en kort periode. Det fasjonable strøket blir aldri et hjem for Jesse. Hvordan kan hennes foreldre makte å skaffe penger kidnapperne?

Disse fem ungdommene blir holdt til fange av den brutale Juan som ikke skyr noen hindringer, desperate Buck og hans kone Rita. Innestengt i en hytte langt til fjells, holder de ungdommene i sjakk med pistol i lommen og bitende kulde utenfor.

Boken var superspennende for snart-elleveåringen min, som ga den terningkast 10 (!), og jammen var den spennende for mammaen også. Her snakker vi action! Rett på og intens action hele veien., i tillegg til en god porsjon psykologi: Hver og en av personene sliter med sitt, foreldrene reagerer svært ulikt, og kan kidnapping egentlig på noen måte forsvares?

Det er mulig denne boken ikke lenger er å få kjøpt i norske bokhandler, men ta en titt oppe på loftet. Du vil bli overrasket over hva du kan finne av glemte skatter.

8 kommentarer:

Julie sa...

Denne tror jeg da at jeg har lest. Var medlem av TL-klubben, så klart, og har alle de bøkene stående hos mamma. Jeg mener å huske at jeg synes Duncan-bøkene var knakende gode...

Karin sa...

Dette må ha kommet etter min tid i TL-klubben, på 80-tallet var det mest cheerleading og tårer. Høres spennende ut uansett!

ellikken sa...

Jeg fikk aldri være med i TL-klubben, men lånte bøker med stor takknemmelighet. Jeg tror jeg har TL-bladene mine fremdeles ett eller annet sted i mitt barndomshjem... *akutt TL-savn*

Gråbekka`s Blogger sa...

God ide å få sønnen til å velge bøker, han var jo god på det:)

Hehe, hadde nesten glemt TL-Klubben, var medlem, med da var det ikke slike bøker nei, mer sånn barenvakt bøker og litt om dyr som måtte reddes eller not sånt:)

Takk for intresang lesning. Boken hørtes jo spennende ut:)

God helg!:)

annkolaas sa...

Jeg var medlem både i TL-klubben, Pennyklubben og Starletklubben (ikke samtidig altså), og det er med stor sorg jeg medgir at jeg GAV (!) bort hele boksamlingen til eksens lillesøster en gang for leenge siden. Æsj!

astridterese sa...

Jeg er også "gammel" (blir man egentlig det?) TL leser. Jeg kan ikke huske akkurat denne, men det ble noen bøker opp igjennom årene.

Jeg legger merke til at jeg ble fryktelig nysgjerrig på den boken som ligger med fremsiden ned :-)

linesbibliotek sa...

TL-klubben, mimre mimre... Jeg var bokeiesyk nok til å tviholde på hele min etter hvert så omfangsrike TL-samling, og vet med sikkerhet at denne ikke ble utgitt i min tid. Og det var da synd, siden boken hørtes fryktelig spennende ut.

Neste gang synes jeg guttungen bør få mer enn et par femmere å kjøpe bøker for. Han er nok sin mor opp av dage!

ellikken sa...

Penger skal bli, bokhyller også... Det skal ikke stå på deeeeeet 8)