8.8.10

Sommerferien 2010



Sommerferien 2010 har bestått av 18 fantastisk deilige dager ved den spanske solkyst. Her fant vi paradiset i form av den lille byen Nerja, ikke langt fra Malaga. Hvitkalkede hus tett i tett så langt øyet kunne se, majestetiske fjell i bakgrunnen, og i forgrunnen: azurblått hav og friske klipper. Smale gater, mangel på neonskilt og forholdsvis få turister. Her stod byens koner og vasket fortauet utenfor husene sine hver morgen, vi hadde olivenlunder som nærmeste nabo, og gjetere brukte stadig vår gårdsvei til å bringe sauer og geiter til beite.



For 50-60 år siden oppdaget noen lokale unggutter det som er Nerjas største severdighet, og også en av Spanias aller største turistmagneter: Cueva de Nerja. Nerjas grotter. Tre eventyrlig store saltsteinsgrotter like store som katedraler. Eventyrlig store, en eventytlig opplevelse.

I Nerja fant vi også fjellandsbyen Frigliana, sterkt preget av maurerne. Her var det intet sted for biler, her måtte man gå trapper og trapper og atter trapper. Vakkert! Så vakkert at landsbyen tidligere har vært kåret som Andalucias vakreste sted.


Personlig sitter vi likevel igjen med vårt leide palass som feriens vakreste sted. Akkompanjert av sirisser og gresshopper fra olivenlundene, småskvetting av firfirsler og kameloner løpende over terasseveggen, valg mellom fem terasser derav en stor takterrasse… Her var det uendelig godt å tilbringe varme sommernetter med rosada og san miguel som fast selskap. Bading ble det selvsagt også, daglig i svømmebassenget i hagen. I middelhavet kom vi oss også, selv om mor selv fikk det sedvanlige panikkanfallet av fisk rundt beina sine og forsvant rimelig fort opp av vannet.



En biltur opp til fjellene bak Nerja står også som et minne vi aldri vil glemme. Det var langt og bratt. Brattere enn brattest. – Og for en utsikt! Bilturen til Granada og maurerpalasset Alhambra skal heller ikke forbigås i stillhet. I 40 graders varme var det fascinerende å tusle rundt og prøve å ta inn over seg historien, storslagenheten, makten og maktfallet.



Selvsagt skal heller ikke vår busstur glemmes; Gibraltar. På veien fikk vi bekreftet vår antakelse om Nerja som solkystens juvel. Gibraltar var møkkete og forfallent. Overraskende og ikke så rent lite skuffende. Likevel fikk vi det vi dro dit for. Vi fikk se Afrika! Langt langt i det fjerne tronet store fjell opp fra horisonten. Lenger opp på the Rock fikk vi oppleve Gibraltars grotter. Vakre, men på langt nær like eventyrlige som grottene i fjellet. Utenfor fikk junior en opplevelse helt utenom det vanlige: En apekatt hoppet opp på ham. Måtte han beholde dette minnet for alltid.

Etter femten dager i vårt deilige hus i Nerja måtte vi dra videre, da til Malaga. Gamlebyen var vidunderlig, og gjorde avskjeden med vårt lille paradis overkommerlig. Picassomuseet står for undertegnede som det helt store, men junior og senior hadde formodentlig litt glede av opplevelsen de også.

Vel hjemme igjen hoster jeg bort siste rest av hjemreisesyken og peller bort solbrent flass. Hjemme bra, borte best. Vi teller allerede dager til neste ferie.

(Og bare så det er sagt; innimellom alt dette har jeg lest rimelig mange bøker, stay tuned!)

4 kommentarer:

Thor Eivind sa...

Strålende reiseskildring, hørtes helt himmelsk ut med slik ferie Eli ",)

Christine sa...

Wow, høres ut som litt av en ferie! Fint å lese for de av oss som har holdt ut med sommeren i Norge ;)

Matilde sa...

Dere har vært på akkurat de samme stedene som jeg var på for 9 år siden! Utrooolig vakre steder :)
La dere merke til hotellet Matilde i Granada?? ;-)

Anonym sa...

Lurer på om vi har brukt sommeren riktig.
m+p